Chris Engen Statement on Quitting Young and The Restless!

Chris Engen kommer med en uttalelse til offentligheten om grunnene til å forlate Y&R.

Vennligst les nedenfor. Du finner dette på hans Myspace blogg.

God dag. Dette er første gang i mitt liv at jeg henvender meg til et så stort og variert publikum. Det er en rekke opphetede temaer som har blitt flettet sammen med min nylige beslutning om å slutte i jobben min, og jeg føler at det er en rekke sannheter som fortjener å bli uttalt, en rekke usannheter som fortjener å bli rettet opp, og noen få av mine egne ideer som jeg forresten er tvunget til å sette inn i debatten. Dette er den eneste uttalelsen jeg har tenkt å komme med angående dette emnet. Jeg vil først be om unnskyldning, siden jeg føler at jeg skylder mange av dere i det minste det. Jeg vet at et valg som dette fremstår som svakt og impulsivt. Ærlig talt, det var det siste jeg noen gang trodde jeg skulle gjøre – det absolutt SISTE jeg noen gang ønsket.

Jobben har vært en stor utfordring, og hatten er av for alle mine skuespillerkolleger som har mestret den så grasiøst. Jeg vet at veldig mange av dere har tålt mye verre enn det dere oppfatter å ha vært min omstendighet, men jeg tror ikke at bare fordi dere har lidd en spesiell urett, så må alle andre også gjøre det for å forstå den urettferdigheten. Jeg vil be om unnskyldning til noen av mine medskuespillere som jeg kanskje har skuffet. Jeg vil også be om unnskyldning til de av dere som føler seg foraktet av dette valget, siden jeg har blitt stemplet som homofob av flere medlemmer av pressen. Dette er selvfølgelig absurd og mange av mine kjære venner er homofile som mer enn gjerne snakker på mine vegne. Avgjørelsen min hadde ingenting med religion å gjøre, eller noe jeg lærte på Bishop Montgomery High School. Bishop er en stor læringsinstitusjon som oppmuntrer til toleranse og aksept for andre. Jeg tilskriver ikke noen religiøs ideologi, men verdsetter sannheten som finnes i dem alle. Jeg tror den uheldige antagelsen som er gjort er at katolikker er intolerante overfor homofile på bakgrunn av deres katolisisme. Intoleranse for noe er et produkt av ens underliggende trossystem som en opplevelse av begrensning. Det er linjen vi intellektuelt trekker i oss selv som hindrer oss i å forstå de tingene vi avviser, fordi den definerer grensene for hvem vi er som individer. Vi er det vi er, men vi er heller IKKE det vi ikke er. Intoleranse er en naturlig reaksjon som jeg tror vi må forstå for å beseire. Det er ikke en brann å bli trampet ut av en sint fot eller slukket av en oversvømmende strøm av medieeksponering. Homofili er en egenskap ved å være tilstede: en av mange egenskaper som utgjør det rike mangfoldet som menneskeheten uttrykker.

Riktignok var jeg ikke komfortabel med mange av utfordringene de ga før meg, men jeg la hodet ned og gjorde jobben min. Det faktum at jeg hadde en mulighet så tilsynelatende attraktiv og lukrativ som dette, spesielt i vanskelige økonomiske tider og med så mange dyktige skuespillere og bransjefolk uten jobb, var selvfølgelig mer enn grunn nok til å være takknemlig. Jeg anså det som en del av utfordringen og innenfor jobbbeskrivelsen min å gjøre det beste med den historien som ble skrevet for meg, siden jeg var veldig heldig som fikk en historie i utgangspunktet. Jeg forstår at forfatterne har en veldig vanskelig oppgave. De oppnår mer på en uke enn hva andre show gjør på over en måned. Jeg stormet aldri av settet, og jeg har heller ikke stormet av noe sett i mine 18 år med kamp som artist. Jeg følte meg generelt misfornøyd med mitt bidrag til showet, og hadde større og større problemer med å forstå utfordringene de ba meg møte. Hvis det gjør meg til en begrenset skuespiller, så får det være. Jeg fikk ETT møte med Maria Bell, og jeg ble sykmeldt EN gang i løpet av mine 16 måneder på showet. Til slutt følte jeg ikke at beslutninger ble tatt i min beste interesse, personlig eller profesjonelt.

Jeg lærte mye i tiden min der og jeg er evig takknemlig for utfordringene som beriket meg som kunstner og mann. Som alenefar, med eneforvaring av en 10 år gammel gutt, var dette verken en praktisk avgjørelse, eller en enkel avgjørelse å ta. Jeg tror at jeg som skuespiller og som menneske fortjener bedre enn å bli tvunget til å gjøre noe jeg ikke føler er riktig på mange nivåer, og som ikke burde ha noe å gjøre med valgene andre mennesker tar. Visningen min og håndverket mitt ble brukt til å fortelle en historie som jeg ikke ble inspirert til å fortelle. Jeg har stor respekt for showet generelt og alle de hardtarbeidende menneskene som gjør det mulig, og det er av respekt for dem og en pliktfølelse overfor dem at jeg ba om å bli fjernet fra mine plikter. Jeg vet at dette ikke er i samsvar med kontraktsbestemmelsene, og det er beklagelig at mine personlige følelser kom i konflikt med den presedensen, selv om jeg ikke tror det noen gang hadde vært tilfelle hvis det som ble bedt om av meg ikke var enestående. Til syvende og sist var produsentene veldig forståelsesfulle og imøtekommende, og jeg jobbet faktisk til de fortalte meg at de ikke trengte meg lenger. Jeg er sikker på at flere av kollegene mine ville snakket på mine vegne hvis de ikke også var redde for de mulige konsekvensene, og jeg klandrer dem ikke for det. Det har vært en vanskelig reise for meg, og mange andre, på veien til å forstå kunstnerskapets natur og hva som skal til for å lykkes. Styrke måles på hva vi er villige til å stå for, ikke på hva vi er villige til å legge oss ned og ta. Jeg vil takke alle som har gitt uttrykk for så enorm støtte og oppmuntring. Mye kjærlighet og takknemlighet til dere alle. Gud velsigne. Namaste

Chris Eng